Smørestoffadditiver finne leverandør på nettet

Smøremiddeladditiver er kjemiske forbindelser som tilsettes smøreoljer eller smørefett for å forbedre egenskapene, utføre visse beskyttende funksjoner eller optimalisere ytelsen under spesifikke driftsforhold.

Smøremidler (f.eks. motorolje, girolje, hydraulikkolje, fett) består av en baseolje (mineralsk, syntetisk eller biologisk) og tilsetningsstoffer.

Her følger en oversikt over smøremiddeltilsetningenes funksjon og typer, samt en oversikt over hvordan de brukes:

Hvordan smøremiddeladditiver fungerer:

Tilsetningsstoffer fyller ulike funksjoner i smøremidler:

1. Forbedrer smøringen ved å redusere friksjon og slitasje ytterligere.
2. Beskyttelse av metalloverflater mot oksidasjon.
3. Smuss- og avleiringskontroll ved å dispergere partikler.
4. Forbedring av smøremidlers termiske stabilitet.
5. Beskyttelse mot aldring og oksidasjon av smøremidler.
6. Tilpasning av flytegenskaper ved temperaturendringer.

Typer smøremiddeladditiver:

1. Slitasjebeskyttende tilsetningsstoffer (AW-tilsetningsstoffer):
Disse tilsetningsstoffene danner et beskyttende lag på metalloverflater.
De reduserer mekanisk slitasje i områder som utsettes for store belastninger.
Eksempler på slike tilsetninger: Sinkdialkylditiofosfater (ZDDP), fosfor- og svovelforbindelser.

2. Tilsetningsstoffer for ekstremt trykk (EP-tilsetningsstoffer):
Disse tilsetningsstoffene beskytter mot mikropitting og slitasje under høye belastninger.
De danner kjemiske beskyttelseslag ved å reagere med metall.
Eksempler på dette: Svovel-fosforforbindelser, klorforbindelser.

3. Friksjonsreduserende tilsetningsstoffer (friksjonsmodifikatorer):
Reduserer friksjonen mellom glideflater.
Øker effektiviteten og reduserer drivstofforbruket.
Eksempler på slike: Molybdendisulfid (MoS₂), grafitt eller organiske estere.

4. Antioksidanter:
Forsinker aldring av oljen ved å hemme oksidasjon.
Forlenger levetiden til smøremidler.
Eksempler på slike: Fenoler, aminer

5. Detergenter (rengjøringsadditiver):
Nøytraliserer sure forbrenningsrester.
Holder metalloverflater rene.
Eksempler på dette: Kalsium- og magnesiumsulfonater.

6. Dispergeringsmidler:
Holder partikler i suspensjon og forhindrer avleiringer.
Holder motorer og girkasser rene.
Eksempler på dispergeringsmidler: Succinimider eller polyisobutylensuccinimider.

7. Viskositetsindeksforbedrende midler (VI-forbedrende midler):
Stabiliserer viskositeten under temperatursvingninger.
Forhindrer at oljen blir for tynn eller viskøs.
Eksempler på slike: Polyakrylater og olefinkopolymerer.

8. Flytepunktsenkende middel (PPD):
Forbedrer flyteegenskapene ved lave temperaturer.
Forhindrer voksdannelse ved lave temperaturer.
Eksempler: Alkylmetakrylater: Alkylmetakrylater.

9. Korrosjons- og rustbeskyttelsesadditiver:
Danner beskyttende lag mot fuktighet og syrer.
Eksempler: Barium-, kalsium- og magnesiumforbindelser: Barium-, kalsium- og magnesiumforbindelser.

10. Skumhemmere:
Forhindrer bobledannelse i oljekretsen.
Eksempler: Silikonoljer: Silikonoljer, polyeterforbindelser.

Bruk av smøremiddeltilsetninger:

1. Motoroljer:
Kombinasjon av vaskemidler, dispergeringsmidler, antioksidanter og antislitasjeadditiver.
Eksempel: ZDDP for beskyttelse mot slitasje i forbrenningsmotorer.

2. Girkasse- og hydraulikkoljer:
Inneholder EP-tilsetningsstoffer for høye trykkbelastninger.
VI-forbedringsmidler for konstant viskositet.

3. Smørefett:
Antioksidanter og korrosjonsbeskyttelse for langvarig bruk.
Tilsetningsstoffer som MoS₂ eller PTFE for nødsmøring.

4. Industrioljer (f.eks. turbin- og kompressoroljer):
Høy termisk stabilitet og oksidasjonsbeskyttelse.
Slitasjebeskyttelse for lang levetid.

Tilsetningsstoffer i smøremidler er avgjørende for ytelsen, beskyttelsen og levetiden til maskiner og kjøretøy. Valget av de riktige tilsetningsstoffene avhenger av bruksområde, driftsforhold og kravene som stilles til smøremiddelet.

Her finner du en oversikt over de viktigste kriteriene du bør ta hensyn til når du kjøper smøremiddeladditiver:

Innkjøp av smøremiddeladditiver krever teknisk forståelse, markedskunnskap og strategisk planlegging. Tilsetningsstoffer forbedrer smøremidlenes egenskaper og må velges spesifikt ut fra bruksområde, kvalitet, pris og myndighetskrav.

• Det første trinnet bør være en grundig analyse av de tekniske kravene til tilsetningsstoffet.
• Ved innkjøp bør det være klart hvilken funksjon tilsetningsstoffet skal oppfylle:
• Slitasjebeskyttelse (AW/EP-tilsetninger) reduserer friksjon og mekanisk slitasje.
• Oksidasjonsbeskyttelse (antioksidanter) forlenger oljens levetid.
• Vaskemidler og dispergeringsmidler forhindrer avleiringer.
• Viskositetsmodifikatorer er nødvendige for å stabilisere oljens viskositet under temperaturendringer.
• Korrosjonshindrende tilsetningsstoffer beskytter mot rust og oksidasjon.
• Skumhemmere forhindrer dannelse av bobler i flytende smøremidler.
• Avhengig av bruksområde (motorolje, girolje, hydraulikkolje, industrismøremidler) kreves det ulike kombinasjoner.
• Materialkompatibilitet og ytelsesparametere bør tas i betraktning under innkjøp.
• Kompatibilitet med baseolje: Er tilsetningsstoffet egnet for mineralske, syntetiske eller biobaserte oljer?
• Temperaturbestandighet: Må tilsetningsstoffet tåle ekstreme temperaturer?
• Kjemisk stabilitet: Forhindrer tilsetningsstoffet for tidlig nedbrytning av oljen?
• Dosering og blandbarhet: Hvilke mengder kreves for å oppnå ønsket effekt?
• Overhold sertifiseringer og kvalitetsstandarder: ISO 9001 (kvalitetsstyring), ISO 14001 (miljøledelse), IATF 16949 (bilindustrien)
• Har leverandøren erfaring fra smøremiddelindustrien?
• Kan leverandøren også levere store mengder på en pålitelig måte?
• Har leverandøren laboratorieanalyser og tilbyr omfattende bruksrådgivning?
• Er tilsetningsstoffene i samsvar med standarder som API, ACEA, DIN eller ASTM?
• Finnes det material- og sikkerhetsdatablad (MSDS) tilgjengelig?
• Har tilsetningsstoffet allerede blitt testet under reelle driftsforhold?
• Kjemiske tilsetningsstoffer krever ofte spesiell lagring. Har leverandøren de nødvendige fasilitetene?
• Noen tilsetningsstoffer må oppbevares i kjøleskap eller beskyttet mot varme.
• Noen tilsetningsstoffer er underlagt forskrifter for farlig gods (f.eks. ADR, IMDG)
• Se etter biologisk nedbrytbare alternativer: Spesielt for miljøkritiske bruksområder som hydraulikkoljer i vannbeskyttelsesområder.
• For å redusere tungmetaller og giftige stoffer, bør du foretrekke miljøvennlige formuleringer.
• Følg med på produsentens karbonfotavtrykk, hvis mulig. Velg leverandører med bærekraftig produksjon.
• Hold et øye med myndighetskravene når du gjør innkjøp:
• REACH-samsvar (EUs kjemikalieforordning).
• GHS-merking (globalt harmonisert system for farlige stoffer).
• FDA- eller NSF-godkjenninger for bruk i kontakt med næringsmidler.
• Det er også viktig å avklare ansvaret for transport og kostnader (EXW, FOB, DDP osv.)
• Gjør klare avtaler om hvordan du skal gå frem i tilfelle kvalitetsfeil eller sviktende ytelse.

Innkjøp av tilsetningsstoffer til smøremidler krever en detaljert evaluering av tekniske, økonomiske og regulatoriske aspekter. Valg av riktige tilsetningsstoffer, kvaliteten på leverandørene, langsiktig kostnadsoptimalisering samt miljø- og sikkerhetskrav er avgjørende.

Smøremiddeltilsetninger kan kjøpes fra ulike leverandører. Omfattende informasjon om produsenter og leverandører av smøremiddeltilsetninger fra hele verden finner du på Exportpages.