Computersoftware finne leverandør på nettet

Programvare er en viktig komponent i ethvert datasystem og omfatter programmer og applikasjoner som gjør det mulig for en datamaskin å fungere og gir den visse funksjoner.

I bunn og grunn er programvare den immaterielle komponenten som styrer maskinvaren og gjør det mulig for brukeren å utføre bestemte oppgaver.

Her er en oversikt over de viktigste programvaretypene og deres bruksområder, utvalgskriterier og trender innen programvareutvikling.

Typer programvare:

1. Operativsystemer og systemadministrasjon:
Operativsystemer (OS): Denne programvaren kontrollerer og administrerer maskinvaren på en datamaskin og tilbyr en plattform for kjøring av applikasjonsprogramvare. Eksempler er Windows, macOS, Linux og Android.
Systemadministrasjon: Administrasjon av systemressurser, inkludert minne, prosessorytelse og periferiutstyr. Dette omfatter også drivere og oppdateringer av fastvare.
Sikkerhetsprogramvare: Beskyttelse mot virus, skadelig programvare og uautorisert tilgang, f.eks. gjennom antivirusprogrammer, brannmurer og krypteringsprogramvare.

2. Produktivitets- og kontorprogrammer:
Tekstbehandling: Opprette og redigere tekstdokumenter, f.eks. med Microsoft Word eller Google Docs.
Regneark: administrere og analysere data, lage diagrammer og beregninger, f.eks. med Microsoft Excel eller Google Sheets.
Presentasjonsprogramvare: Utforme og holde presentasjoner, f.eks. med Microsoft PowerPoint eller Keynote.
Prosjektledelse: Planlegging, overvåking og styring av prosjekter, f.eks. med Microsoft Project eller Trello.

3. Kommunikasjon og samarbeid:
E-postklienter: håndtering av e-post, avtaler og kontakter, f.eks. Microsoft Outlook eller Thunderbird.
Videokonferanser: Gjennomføring av nettmøter og webinarer, f.eks. med Zoom, Microsoft Teams eller Skype.
Instant messaging: Sanntidskommunikasjon via tekst, tale eller video, f.eks. WhatsApp, Slack eller Signal.
Fildeling og lagring: Deling og lagring av filer i skyen, f.eks. Dropbox, Google Drive eller OneDrive.

4. Grafisk design og multimedia:
Bilderedigering: Oppretting og redigering av grafikk og bilder, f.eks. med Adobe Photoshop eller GIMP.
Videoredigering: Klippe og redigere videoer, legge til effekter og musikk, f.eks. med Adobe Premiere Pro eller Final Cut Pro.
Lydredigering: redigering av lydfiler, f.eks. med Audacity eller Pro Tools.
3D-modellering og animasjon: Lage 3D-objekter og animasjoner, f.eks. med Blender eller Autodesk Maya.

5. Utvikling og programmering:
Integrerte utviklingsmiljøer (IDE): Programvare for utvikling av programmer og applikasjoner, f.eks. Visual Studio, IntelliJ IDEA eller Eclipse.
Redigeringsprogrammer for kildekode: Tekstredigeringsprogrammer som er spesielt utviklet for å skrive og redigere kode, f.eks. Sublime Text eller Visual Studio Code.
Databaseadministrasjon: Administrasjon av databaser og kjøring av spørringer, f.eks. med MySQL, Oracle eller PostgreSQL.
Versjonskontrollsystemer: Håndtering av kildekode og prosjektversjoner, f.eks. Git eller SVN.

6. Utdanning og e-læring:
Læringsplattformer: Tilrettelegging av nettbaserte kurs og læremidler, f.eks. med Moodle eller Coursera.
Programvare for utdanning: Programvare som støtter læring i ulike fag, f.eks. språklæringsapper som Duolingo eller matematikkprogramvare som GeoGebra.
Virtuelle klasserom: Gjennomføring av nettbaserte leksjoner og webinarer, f.eks. med Blackboard eller Microsoft Teams.

7. Vitenskap og forskning:
Simuleringsprogramvare: modeller og simuleringer for vitenskapelig forskning og ingeniørarbeid, f.eks. MATLAB, Simulink eller ANSYS.
Dataanalyse: Analyse av store datamengder, f.eks. med R, SPSS eller SAS.
Forskningsverktøy: Programvare for håndtering av litteratur og siteringer, f.eks. EndNote eller Zotero.

8. Finans og økonomi
Programvare for regnskap: Programvare for økonomistyring og regnskap, f.eks. QuickBooks, Xero eller DATEV.
Bankprogramvare: Nettbank og økonomistyring, f.eks. bankapper eller spesialisert finansprogramvare som Mint.
ERP-systemer: Ressursplanlegging og -styring i bedriften, f.eks. SAP, Oracle ERP eller Microsoft Dynamics.

9. Underholdning og spill
Dataspill: Interaktiv underholdning, fra enkle spill til komplekse videospill, f.eks. Fortnite, The Sims eller Minecraft.
Strømmetjenester: Programvare for å se filmer og serier eller lytte til musikk, f.eks. Netflix, Spotify eller Disney+.
Musikkproduksjon: Lage og redigere musikk, f.eks. med FL Studio eller Ableton Live.

10. E-handel og markedsføring på nettet
E-handelsplattformer: Opprette og administrere nettbutikker, f.eks. med Shopify eller WooCommerce.
Innholdsstyringssystemer (CMS): Administrasjon av nettstedsinnhold, f.eks. WordPress, Joomla eller Drupal.
SEO-verktøy: Optimalisering av nettsteder for søkemotorer, f.eks. SEMrush eller Yoast SEO.
Administrasjon av sosiale medier: Administrasjon av kanaler og innhold i sosiale medier, f.eks. Hootsuite eller Buffer.

11. Spesialisert programvare:
Bransjespesifikke løsninger: Programvare som er skreddersydd for behovene til spesifikke bransjer, for eksempel CAD-programvare for ingeniører (AutoCAD), programvare for legepraksis for leger eller hotelladministrasjonssystemer for hotell- og restaurantbransjen.
Programvare for simulering og modellering: For eksempel innen luftfart eller maskinteknikk for å lage modeller og simuleringer av reelle scenarier.
Programvare for kjøretøy: Nettverk mellom alle relevante systemer i et kjøretøy. Muliggjør kommunikasjon med andre kjøretøy eller den omkringliggende infrastrukturen ved hjelp av V2X-teknologi

Utvalgskriterier for programvare:

• Programvaren må være kompatibel med datamaskinens operativsystem og maskinvare.
• Programvaren skal tilby alle funksjoner som kreves for den tiltenkte bruken.
• Et brukervennlig grensesnitt forenkler bruken, spesielt for ikke-tekniske brukere.
• Det finnes både betalt og gratis (åpen kildekode) programvare. Valget avhenger ofte av budsjettet og hvilke funksjoner som kreves.
• Sikkerhetsfunksjoner er spesielt viktige for å beskytte data og personvern.
• Regelmessige oppdateringer og god teknisk støtte kan være avgjørende, spesielt for forretningskritisk programvare.

Trender innen programvareutvikling:

• Stadig flere programvarer bruker kunstig intelligens for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse, for eksempel i form av personaliserte anbefalinger og automatiserte oppgaver.
• Mange applikasjoner migrerer til skyen, noe som gjør tilgjengelighet og samarbeid enklere (f.eks. Google Drive, Microsoft 365)
• Bruken og utviklingen av programvare med åpen kildekode fortsetter å øke, ettersom det gir fleksible tilpasningsmuligheter og ofte er mer kostnadseffektivt.
• I takt med det økende trusselbildet øker også betydningen av sikkerhetsprogramvare og -protokoller.
• Smidige metoder for programvareutvikling, som fremmer fleksibilitet og rask iterasjon, blir stadig mer populære.

Dataprogramvare er derfor allsidig og tilpasningsdyktig, og den spiller en sentral rolle på nesten alle områder i det moderne livet, fra arbeid og underholdning til utdanning og forskning.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste kriteriene du bør se etter når du skal kjøpe dataprogramvare:

Når du skal kjøpe dataprogramvare, er det flere viktige faktorer å ta hensyn til for å sikre at programvaren oppfyller de gitte behovene og er en god investering.

• Sørg for at programvaren har alle de funksjonene du har behov for. Tenk gjennom hvilke oppgaver du ønsker at programvaren skal utføre, og sjekk at programvaren oppfyller disse kravene.
• Programvaren bør være enkel å bruke, spesielt hvis brukerne ikke er teknisk kyndige. Prøveversjoner eller demoer kan bidra til å evaluere brukervennligheten før du kjøper.
• Sørg for at programvaren er kompatibel med operativsystemet ditt (Windows, macOS, Linux osv.). Vær oppmerksom på hvilken versjon av operativsystemet som støttes.
• Sjekk minimumskravene og de anbefalte maskinvarekravene til programvaren, for eksempel prosessorkraft, RAM, grafikkort og harddiskplass, for å sikre at datamaskinene som er beregnet for oppgaven, kan kjøre programvaren uten problemer.
• Noen programvarer krever at det installeres tilleggsprogrammer eller rammeverk (f.eks. .NET Framework, Java). Sørg for at disse er tilgjengelige og oppdaterte.
• Noen programvarer tilbys som engangskjøp, mens andre bruker en abonnementsmodell. Abonnementer kan medføre ekstra kostnader over tid, men gir ofte mer regelmessige oppdateringer.
• Sjekk hvor mange installasjoner som er tillatt med én lisens. Noen lisenser er kun gyldige for én datamaskin, mens andre tillater flere installasjoner (f.eks. for hjemme- og jobbdatamaskiner).
• Vær oppmerksom på om lisensen er utformet for kommersiell eller privat bruk, spesielt hvis programvaren skal brukes kommersielt.
• Sammenlign prisen på programvaren med funksjonene som tilbys. Dyrere programvare er ikke alltid bedre, men billigere programvare kan være begrenset i viktige funksjoner.
• Eventuelle ekstrakostnader for plugins, utvidelser, oppdateringer eller teknisk støtte må tas med i betraktningen.
• Kjøp programvare fra pålitelige produsenter for å sikre at den er trygg og ikke inneholder skadelig programvare.
• Undersøk produsentens retningslinjer for databeskyttelse, spesielt hvis programvaren behandler sensitive data eller bruker skytjenester.
• Sjekk om produsenten tilbyr regelmessige sikkerhetsoppdateringer for å beskytte programvaren mot nye trusler.
• Sjekk hvilken type teknisk støtte som er tilgjengelig (f.eks. e-post, telefon, nettprat), og om denne er inkludert i prisen eller koster ekstra.
• Sjekk om oppdateringer er gratis, eller om de medfører ekstra kostnader. Regelmessige oppdateringer er viktig for å holde programvaren oppdatert og for å få nye funksjoner.
• For programvare som brukes mye, bør du sjekke om det finnes et aktivt brukerfellesskap eller forum, slik at du kan løse problemer eller få svar på spørsmål.
• Mange produsenter tilbyr gratis prøveversjoner som lar deg teste programvaren før du kjøper den. Benytt denne muligheten til å se om programvaren oppfyller dine krav.
• Finn ut om leverandørens retur- eller refusjonsregler hvis programvaren ikke innfrir forventningene.
• Finn ut om programvaren kan vokse med fremtidige behov. Kan den utvides for større prosjekter eller flere brukere?
• Noen programvarer tillater installasjon av utvidelser eller programtillegg for å utvide funksjonaliteten. Sjekk om disse kan være nyttige for dine formål.
• Sjekk lisensavtalen (EULA) for å forsikre deg om at du forstår og overholder vilkårene.
• Skaff deg programvaren på lovlig vis, og ikke piratkopier eller ulovlige versjoner.
• Programvare som ligger i skyen, har ofte den fordelen at den er tilgjengelig fra hvor som helst og mottar automatiske oppdateringer. Det krever imidlertid en stabil internettforbindelse, og det kan være bekymringer knyttet til datasikkerhet.
• Lokal programvare installeres direkte på datamaskiner eller i bedriftens nettverk. Den gir bedre kontroll over data og systemer, men krever regelmessig vedlikehold og manuelle oppdateringer.
• Sørg for at programvaren er tilgjengelig på det foretrukne språket og støtter lokale valutaer hvis dette er relevant for dere.
• Noen programvarer tilbyr lokaliserte versjoner som er tilpasset de juridiske og kulturelle forholdene i landet der programvaren skal brukes.

Ved å ta hensyn til disse faktorene kan du sikre at du velger riktig programvare for dine behov, som er effektiv, pålitelig og en god investering på lang sikt.

Programvare kan kjøpes fra en rekke ulike leverandører. Omfattende informasjon om produsenter og leverandører av programvare fra hele verden finner du på Exportpages.