Oliven (Olea europaea) – finn produsenter og leverandører

Oliven er steinfrukter fra oliventreet(Olea europaea), som hovedsakelig dyrkes i Middelhavsområdet og spises som spiseoliven eller brukes til å lage olivenolje.

De er en viktig ingrediens i middelhavskjøkkenet og verdsettes både for sin smak og sine helsefordeler. Oliven finnes i mange ulike varianter og farger, men de mest brukte er grønne og svarte oliven.

Nedenfor finner du de viktigste opprinnelseslandene og -regionene for oliven, deres egenskaper og en oversikt over bruken av dem.

Viktige opprinnelsesland for oliven:

Oliventrær vokser i mange land rundt Middelhavet, der klimaet er ideelt for dyrking. Denne regionen har vært det viktigste området for olivendyrking i tusenvis av år. De siste tiårene har imidlertid også andre regioner rundt om i verden spesialisert seg på olivendyrking.

1. Spania er verdens største produsent av oliven og olivenolje. De mest kjente regionene for olivendyrking er Andalucia, Catalonia og Castilla-La Mancha. Spania produserer et bredt spekter av olivensorter, blant annet Arbequina, Picual og Hojiblanca.
   Spania er kjent for ekstra jomfruolivenolje og spiseoliven, særlig grønne oliven som Manzanilla.
2. Italia er kjent for sine høykvalitets olivenoljer og regnes som ledende innen produksjon av ekstra jomfruolivenolje. Viktige dyrkingsregioner er Toscana, Apulia, Sicilia og Liguria. Italia produserer sorter som Frantoio, Leccino og Carolea.
   Italia produserer jomfruolivenolje og spiseoliven av høy kvalitet, særlig fra Liguria-regionen.
3. Hellas har lange tradisjoner for olivendyrking og er verdenskjent for sine svarte Kalamata-oliven. De viktigste regionene for olivendyrking er Peloponnes, Kreta og Thessalia. De vanligste sortene er Koroneiki, Kalamon (for Kalamata-oliven) og Manaki.
   Kalamata-oliven, gresk ekstra jomfruolivenolje og syltede og marinerte oliven kommer fra Hellas.
4. Tyrkia er en stor produsent av oliven, særlig i Egeerhavet og Marmara-regionen. De vanligste sortene er Gemlik, Memecik og Domat.
   Tyrkia er særlig kjent for svarte og grønne spiseoliven, olivenolje og fylte oliven.
5. Tunisia er den største olivenprodusenten i Afrika og en av de største eksportørene av olivenolje i verden. De viktigste dyrkingsområdene er områdene rundt Sfax og Sousse.
   Tunisia produserer hovedsakelig ekstra jomfruolivenolje og spiseoliven.
6. Marokko er en stor produsent av spiseoliven og olivenolje. Viktige dyrkingsområder er Meknès, Marrakesh og Fès.
   Syltede oliven, olivenolje og spesielt de karakteristiske svarte og lilla spiseolivene kommer fra Marokko.
7. Portugal produserer olivenolje av høy kvalitet, særlig fra regionene Alentejo og Tras-os-Montes. Portugisiske oliven er generelt små og har en intens smak.
   Portugal produserer ekstra jomfruolivenolje og spiseoliven, særlig sorten Galega.
8. Frankrike, særlig Provence, er kjent for sine høykvalitets olivenoljer og spiseoliven. Sortene Picholine og Cailletier (fra Nice-regionen) er spesielt verdsatt.
   Frankrike er kjent for sin ekstra jomfruolivenolje, Picholine-oliven og olivenpasta som tapenade.
9. Syria og Libanon har lange tradisjoner for olivendyrking og produserer både olivenolje og spiseoliven. Regionen rundt Aleppo i Syria er spesielt kjent for sin olivenproduksjon.
   Her produseres det spesielt olivenolje, grønne og svarte oliven.
10. I USA har California blitt en viktig produsent av oliven og olivenolje, særlig de siste tiårene. De vanligste sortene er Arbequina, Manzanilla og Mission.
    Det produseres ekstra jomfruolivenolje og spiseoliven, særlig svarte californiske oliven.
11. Argentina har utviklet seg til å bli en stor produsent av oliven og olivenolje, særlig i regionene rundt Mendoza og La Rioja.
    Her produseres det både olivenolje og spiseoliven.

Disse landene er ledende innen olivendyrking og produserer størstedelen av oliven og olivenprodukter som konsumeres på verdensbasis. Dyrking av oliven er ofte nært knyttet til kulturen og historien i den respektive regionen og bidrar i betydelig grad til den lokale økonomien.

Kjennetegn ved oliven:

• Grønne oliven høstes umodne, mens svarte oliven er modne eller svarte av gjæring.
• Oliven har en lett bitter, krydret til salt smak, som varierer avhengig av sort og tilberedningsmetode.
• Oliven er rike på enumettede fettsyrer, særlig oljesyre, og inneholder vitamin E, jern, kobber og fiber.
• Oliven har et relativt høyt kaloriinnhold, rundt 115-145 kcal per 100 gram, avhengig av sort og tilberedning.

Bruk av oliven:

1. Kulinarisk bruk:
Oliven spises ofte som snacks, forretter eller tilbehør, enten som de er, eller fylt (f.eks. med mandler, hvitløk eller paprika).
Oliven er en viktig ingrediens i mange salater, særlig greske salater.
I middelhavskjøkkenet brukes oliven ofte på pizza eller i pastaretter for å tilføre smak og konsistens.
Tapenade er en olivenpasta laget av purerte oliven, kapers, ansjos og olivenolje, og brukes som pålegg eller dip.
Oliven serveres ofte som en del av en antipasti-tallerken, sammen med ost, syltede grønnsaker og spekemat.
Olivenbrød er en populær spesialitet der deigen er tilsatt hakkede oliven.

2. Olivenolje:
Ekstra jomfruolivenolje er en kaldpresset olje av høy kvalitet som utvinnes av olivenfrukten. Den brukes i salater, dressinger og til å raffinere retter.
Olivenolje er en viktig ingrediens i middelhavskjøkkenet og brukes til steking, matlaging og baking.

3. Helse og velvære:
De enumettede fettsyrene i oliven og olivenolje bidrar til å senke LDL-kolesterolet og fremmer hjertehelsen.
Oliven inneholder polyfenoler og vitamin E, som har betennelsesdempende og antioksidante egenskaper.
Det høye fiberinnholdet i oliven fremmer en sunn fordøyelse og kan bidra til å regulere blodsukkernivået.

4. Kosmetikk:
Olivenolje brukes ofte i fuktighetskremer, såper og kremer fordi den pleier og gir næring til huden.
Olivenolje kan brukes som et naturlig hårbalsam for å fukte og styrke tørt hår.

Bearbeiding og konservering av oliven:

• Ferske oliven er svært bitre og må fermenteres eller saltes for å bli spiselige. Denne prosessen kan ta uker eller måneder.
• I de fleste dyrkingsregioner blir oliven også bearbeidet til olivenolje. I løpet av olivenoljeproduksjonens mer enn 8000 år lange historie har det blitt utviklet flere ulike prosesser.
• Noen oliven tørkes og konserveres i olje, noe som gir dem en mer intens smak.

Oliven er en uunnværlig del av middelhavskjøkkenet og har en rekke helsefordeler. De er et velsmakende og sunt tilskudd til mange retter, både i sin naturlige form og som olje.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste kriteriene du bør se etter når du kjøper oliven:

Når du skal kjøpe oliven, er det flere faktorer å ta hensyn til for å få best mulig kvalitet og ønsket smak. Her er en oversikt:

• Grønne oliven høstes vanligvis umodne og har en fastere, litt bitter smak. Svarte oliven er modnere og mykere, med en mildere og ofte søtere smak.
• Hver olivensort har sin egen smak og konsistens. Kalamata-oliven er for eksempel kjøttfull og krydret, mens Arbequina-oliven er mindre og mer nøtteaktig.
• Utsteinede oliven er mer praktiske å spise raskt eller lage mat av, mens oliven med kjerne ofte har en mer intens smak.
• De fleste oliven syltes i saltlake, vann, eddik eller olje. Vær oppmerksom på type saltlake, da det påvirker smaken. Oliven syltet i saltvann eller med urter har ofte en mer intens smak.
• Fermenterte oliven har en dypere og mer kompleks smak enn de som ikke er fermentert. Fermentering kan også forbedre næringsverdien i oliven.
• Noen oliven er fylt med ingredienser som mandler, hvitløk, paprika eller ost. Disse fylte olivenene gir ekstra smak og er en god forrett eller snacks.
• Oliven fra tradisjonelle dyrkingsområder som Hellas, Spania, Italia og Tyrkia er ofte av høy kvalitet. Hver region har sine egne olivensorter og foredlingsmetoder som påvirker smaken.
• Økologiske oliven er dyrket uten bruk av syntetiske sprøytemidler eller kunstgjødsel. De kan være et godt valg hvis du setter pris på økologisk landbruk.
• For olivenolje er "extra virgin" et kvalitetstegn, for spiseoliven finnes det ofte ingen slik klassifisering, men oliven av høy kvalitet skal flyte i saltlaken og ikke være skrumpet eller misfarget.
• Oliven på glass er ofte av høyere kvalitet, og du kan se fargen og kvaliteten på olivenene. Oliven på boks er ofte billigere, men kvaliteten kan variere.
• Oliven i saltlake er saltere og har en mer intens smak, mens oliven i olje ofte er mildere og saftigere.
• Vær oppmerksom på ingredienslisten. Oliven av høy kvalitet inneholder så få tilsetningsstoffer som mulig. Naturlige konserveringsmidler som salt eller eddik er akseptable, mens kunstige tilsetningsstoffer bør unngås.
• Prøv forskjellige varianter for å finne ut hva som smaker best. Noen oliven er sterkere, andre mildere eller søtere.
• tenk over hva olivenene skal brukes til. Milde varianter egner seg godt til salater, mens sterkere oliven passer godt til tapas eller antipasti. Små, nøtteaktige oliven som Arbequina egner seg godt til baking eller som snacks.
• Oliven bør alltid oppbevares i væsken for å bevare ferskheten.
• Uåpnede oliven har lang holdbarhet. Når de er åpnet, bør de spises i løpet av noen uker for å sikre best mulig smak.
• Prisen varierer avhengig av opprinnelse, sort og foredlingsmetode. Dyrere oliven er ofte av bedre kvalitet og har en mer intens smak, men billigere varianter kan også være overbevisende når de tilberedes riktig.
• Større pakninger er ofte billigere per vektenhet, men pass på at olivenene ikke må lagres for lenge.

Ved å ta hensyn til disse faktorene kan du velge oliven som passer best til markedets smakspreferanser og det tiltenkte bruksområdet.

Oliven kan kjøpes fra ulike leverandører. På Eksportsider finner du omfattende informasjon om produsenter og leverandører av oliven fra hele verden.