Strømningssensorer finne leverandør på nettet

Strømningssensorer måler bevegelse eller volumstrøm av væsker eller gasser i rør, kanaler eller åpne systemer og konverterer disse verdiene til elektriske signaler for å overvåke strømning, forbruk eller prosessparametere.

De gir kvalitativ, f.eks. om det er strømning til stede/ikke til stede, eller kvantitativ, f.eks. m³/h, l/min, informasjon.

Nedenfor finner du informasjon om funksjonalitet, de ulike typene strømningssensorer og hvordan de fungerer, bruksområder samt trender og videreutvikling på dette området:

Funksjonalitet for strømningssensorer:

Den nøyaktige virkemåten avhenger av sensortypen. I utgangspunktet registrerer strømningssensorer egenskaper som

1. Strømningshastighet (f.eks. via trykkforskjeller eller temperaturforskyvning)
2. Volumstrøm
3. Massestrømningshastighet
4. Strømningsretning

Typer strømningssensorer og deres funksjonsprinsipper:

1. Mekaniske strømningssensorer:
   Eksempel: Løpehjul, turbin, strømningssensorer med variabelt areal
   Funksjonsprinsipp: Væsken driver en bevegelig del (f.eks. hjul, stempel). Hastigheten eller posisjonen korrelerer med strømningshastigheten.
   Fordeler: Robust, enkel, billig: Robust, enkel, billig
   Ulemper: Mekanisk slitasje, følsom for smuss
2. Termiske strømningssensorer:
   Eksempel: Varm ledning, kalorimetriske sensorer
   Funksjonsmåte: En oppvarmet ledning eller sensor måler varmeavgivelsen gjennom det strømmende mediet → strømningshastigheten beregnes ut fra dette.
   Fordeler: Ingen bevegelige deler: Ingen bevegelige deler, god følsomhet
   Ulemper: Temperaturavhengig, kalibreringsintensiv
3. Ultralydstrømningssensorer:
   Eksempel: Transittid, Doppler-metoden
   Funksjonsmåte: Ultralydbølger sendes gjennom mediet. Forsinkelsen eller frekvensforskyvningen (Dopplereffekt) evalueres.
   Fordeler: Berøringsfri: Berøringsfri, egnet for store rørdiametre
   Ulemper: Dyrere, krever klare medier (transittid)
4. Elektromagnetiske strømningssensorer:
   Funksjonsmåte: En elektrisk ledende væske genererer en målbar spenning i et magnetfelt, proporsjonal med hastigheten.
   Fordeler: Svært nøyaktig, ingen bevegelige deler
   Ulemper: Kun egnet for ledende væsker
5. Differensialtrykksensorer:
   Hvordan den fungerer: Måler trykkfallet over en åpning (f.eks. venturi, dyse) → dette er proporsjonalt med kvadratet av strømningshastigheten.
   Fordeler: Bra for høye trykk og temperaturer
   Ulemper: Krever kalibrering: Kalibrering kreves, energitap på grunn av trykkfall

Bruksområder for strømningssensorer:

1. Industri og produksjon:
overvåking av kjølekretser, smøresystemer.
Kjemiske og farmasøytiske prosesser.
Overvåking av trykkluft i pneumatiske systemer.

2. Medisinsk teknologi:
Overvåking av pustegasser, f.eks. i respiratorer.
Infusjons- og doseringssystemer.

3. Miljø- og prosessteknikk:
Vannbehandling, kloakkrenseanlegg.
Utslippskontroll.
Elve- og værovervåking.

4. Bilteknikk:
Drivstoff- og luftmassestrømsmålere.
EGR-systemer (resirkulering av eksosgass).

5. Bygningsautomasjon / HVAC:
Systemer for oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg (HVAC).
Energistyring i smarte hjem.

Trender og videreutvikling innen strømningssensorer:

• Miniatyriserte sensorer for IoT-applikasjoner
• Integrering i kompakte lab-on-a-chip-systemer
• Sensorfusjon med temperatur- eller trykksensorer
• Energieffektive og batteridrevne strømningssensorer

Strømningssensorer er uunnværlige komponenter i en rekke tekniske og industrielle applikasjoner. Sensorenes oppgave er å detektere bevegelser i væsker eller gasser, noe som er avgjørende for prosesskontroll, sikkerhet, effektivitet og automatisering.
Med den økende trenden mot digitalisering, nettverk og energieffektivitet blir moderne strømningssensorer stadig mer intelligente, kompakte og kraftige. De utgjør derfor et viktig bidrag på områder som Industri 4.0, miljøovervåking, medisinsk teknologi og bygningsteknikk.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste kriteriene du bør ta hensyn til når du skal kjøpe strømningssensorer:

Ved innkjøp av strømningssensorer er det viktig med en grundig analyse og utvelgelse for å sikre at sensoren er teknisk egnet, har lang levetid og er kostnadseffektiv for det aktuelle bruksområdet.

• Først og fremst må det avklares hvilket medium som skal måles - gass, væske eller damp. Spesifikke egenskaper som viskositet, elektrisk ledningsevne, kjemisk sammensetning og renhetsgrad spiller også en rolle.
• Elektromagnetiske sensorer egner seg for ledende væsker.
• Termiske eller ultrasoniske sensorer er ofte egnet for tørre gasser.
• For forurensede eller aggressive medier kreves det sensorer med motstandsdyktige materialer, f.eks. rustfritt stål eller PTFE.
• Valg av måleprinsipp avhenger av ønsket målenøyaktighet, dynamikken og installasjonsforholdene.
• Differensialtrykk- eller mekaniske sensorer er robuste, men mindre nøyaktige.
• Termiske og ultrasoniske sensorer gir høyere nøyaktighet, men er mer følsomme.
• Massestrømningsmåling, f.eks. ved hjelp av Coriolis- eller termiske sensorer, er nødvendig for presise doseringsapplikasjoner.
• Sensoren må være egnet for den forventede strømningshastigheten - både når det gjelder nominelt område og mulige toppbelastninger. En for liten sensor vil føre til overbelastning, mens en for stor sensor kan måle unøyaktig i det nedre området.
• Nedslagsforholdet (forholdet mellom maksimal og minimal strømning) er også viktig, spesielt i prosesser med svært varierende strømning.
• Sensorens fysiske utforming (inline, clamp-on, slide-in, kompakt enhet) må være tilpasset de lokale forholdene. Her er blant annet følgende faktorer avgjørende:
• Tilgjengelig plass.
• Rørdimensjonene og rørmaterialet.
• Installasjonsposisjonen (horisontal/vertikal).
• Behovet for rette innløps- og utløpsseksjoner (f.eks. for virvelmålere eller differensialtrykksensorer)
• Sensoren må være egnet for de forholdene som råder under drift:
• Trykk: Sensorens maksimale trykkbelastning
• Temperatur: Temperatur: Medium- og omgivelsestemperatur
• Beskyttelsesklasse: IP-beskyttelse, f.eks. for fuktighet eller støv.
• Eksplosjonsbeskyttelse: ATEX-godkjenning for Ex-soner
• Utgangssignaler og kommunikasjon: Ulike signaler er påkrevd avhengig av automatiseringsteknologien:
• Analoge signaler: 4-20 mA, 0-10 V
• Digitale grensesnitt: Modbus, HART, Profibus, IO-Link
• Pulsutganger: For volumetriske målere
• Kompatibilitet med eksisterende styrings- og datainnsamlingssystemer er viktig.
• Et ofte undervurdert punkt: Sensoren bør være enkel å kalibrere eller leveres ferdig kalibrert.
• Enkelt vedlikehold spiller også en viktig rolle:
• Finnes det noen slitedeler?
• Hvor enkle er de å rengjøre eller skifte ut?
• Er kalibreringssertifikater tilgjengelige, f.eks. ISO, DAkkS?
• Sensorene bør ha høy langtidsstabilitet, EMC-motstand og lav drift - spesielt ved kontinuerlig drift.
• Kostnader og totale eierkostnader (TCO). I tillegg til innkjøpsprisen spiller også oppfølgingskostnadene en avgjørende rolle:
• Energiforbruk, f.eks. for oppvarmede sensorer.
• På lang sikt er det ofte mer økonomisk å velge en sensor som er mer pålitelig og krever mindre vedlikehold, selv om innkjøpsprisen er høyere.
• For profesjonell bruk kreves det ofte bransjespesifikke standarder:
• Næringsmiddelteknologi: EHEDG, FDA-samsvar
• Medisinsk/farmasøytisk: GMP, USP klasse VI
• Farlige områder: ATEX, IECEx
• Vannforvaltning: MID, DVGW
• Sjekk om produsenten tilbyr vedlikeholdsstøtte og opplæring.

Når du skal kjøpe strømningssensorer, er det ikke bare viktig å vurdere prisen, men også den generelle egnetheten i prosessammenheng. En detaljert avklaring av kravene, en forståelse av måleprinsippene og nøye koordinering med driftsforholdene vil sikre riktig valg og unngå problemer senere under drift.

Strømningssensorer kan fås fra ulike leverandører. Omfattende informasjon om produsenter og leverandører av strømningssensorer fra hele verden finner du på Exportpages.