Færre og færre mennesker må produsere mer og mer. Dette er allerede en trend vi har sett lenge, og som vil fortsette i fremtiden. Det vil til og med bli en nødvendighet. Dagens produksjonskonsepter i valselagerindustrien krever høyt kvalifisert personell, selv eller spesielt når de er høyt automatiserte. Det trengs folk til drift, oppsett og optimalisering.

Men hva skjer når det rett og slett ikke lenger er folk tilgjengelig?

En observasjon som kan gjøres over hele verden, av ulike årsaker, er mangelen på personell. Enten det dreier seg om manglende opplæring, konkurranse mellom bedrifter eller rett og slett en hel generasjon som ikke ønsker å jobbe i et tradisjonelt produksjonsmiljø, er resultatet det samme.

Siden dette problemet ikke bare berører lagerindustrien, men også alle andre bransjer og sektorer, har utviklingen gått raskt de siste årene. Autonom produksjon har lenge vært standard i mange industrisektorer. I valselagerindustrien er det imidlertid fortsatt lite eller ikke-eksisterende. Det er her produksjonsmiljøet for rullelagerkomponenter må ta igjen etterslepet for å forbli konkurransedyktig på lang sikt.

Årsakene til dette har hittil vært industriens spesielle krav. Høy fleksibilitet, stor diversitet og små seriestørrelser og -mengder har hittil ført til konvensjonelle produksjonsstrukturer. Dette gjelder spesielt i industrilagersegmentet. Selv om det har blitt investert mye i automatisering, betyr ikke automatisering nødvendigvis autonomi. Autonome systemer har også blitt implementert i enkelte tilfeller, men dette har som regel ført til svært komplekse tekniske løsninger.

Hvis man ser litt lenger enn bare til industrimiljøet eller industriproduksjonen, blir denne megatrenden enda tydeligere. Logistikksektoren leder an med autonome distribusjonssentre. Eller ser vi på landbruket, der autonome innhøstingsmaskiner har blitt utviklet og brukt i lang tid. Å oppnå det samme eller enda mer med færre mennesker er fellesnevneren.


Konsekvent utvikling for å møte megatrenden

Supfina Grieshaber har vært leverandør og utviklingspartner for den internasjonale rullelagerindustrien i flere tiår og har vært med på å forme mange trender fra fortiden. Det var derfor opplagt at Supfina også ville ta tak i dette trendtemaet. For å kartlegge produksjonskjeden til en rullelagerring må også superfinishprosessen kartlegges på en selvstendig måte. Og det er nettopp i dette prosesstrinnet, superfinishen, at det oppstår spesielle utfordringer under implementeringen. Supfina tok også utgangspunkt i eksisterende løsninger, som de velprøvde seriene RacePro og RaceFlex. Selv om disse kan brukes svært fleksibelt og også har en høy grad av automatisering, er disse maskinene konstruert slik at mennesket spiller en sentral rolle. Oppsettprosesser, produksjonssekvenser som verktøybytte og interaksjon med styresystemet er optimalisert for operatøren.

Dette er maskiner som passer inn i dagens produksjonsstruktur, men som ikke oppfyller kravene til en autonom tilnærming.

Supfina Race Modular-serien er derfor et nytt tilskudd til porteføljen. I nært samarbeid med kundene våre er denne systemløsningen systematisk utviklet for autonom og ubemannet drift. Alle viktige produksjonsprosesser er automatiserte. Batchbytte eller mekanisk oppsett, bytte av verktøy eller etterbehandlingsstein i produksjonen og klassisk komponenthåndtering kartlegges 24/7 uten operatør. Navnet på serien gjenspeiler allerede den modulære oppbyggingen, som gjør det mulig å tilpasse et bredt spekter av funksjoner. Dette tar i sin tur hensyn til de ulike prosesskravene i forbindelse med de forskjellige rullelagertypene. Konfigurasjonen kan tilpasses lagerkonstruksjoner som for eksempel sylindriske rullelager, koniske rullelager, sfæriske rullelager eller kulelager, og kan når som helst utvides på en fremtidssikker måte.

For å realisere den nevnte funksjonaliteten teknisk er maskinen utstyrt med funksjoner som gjør hele prosessen mulig i praksis. Maskinelementer som arbeidsstykkedrift, blokkholder, sentreringssystem og arbeidsstykkehåndtering er konstruert med automatisk betjente grensesnitt. Disse og tilhørende elementer kan tas ut av og settes tilbake i maskinen ved hjelp av en 6-akset robot. Roboten spiller derfor en sentral rolle i realiseringen. En robot alene er imidlertid ikke nok. Det er bare ved å slå sammen robot og bearbeidingsmaskin til én enhet at man får en praktisk gjennomførbar løsning.

Sist, men ikke minst, spiller også hele datakommunikasjonen en avgjørende rolle. Hvis det ikke finnes noen operatør som kan legge inn arbeidsstykket og prosessdataene i styringssystemet, må disse dataene overføres via grensesnitt til IT-infrastrukturen.


Relevansen går langt utover Superfinish

For brukeren av et slikt system kan imidlertid ikke en Superfinish-maskin betraktes isolert. Samspillet mellom maskinen som utfører det siste bearbeidingstrinnet, og hele produksjonslinjen eller -cellen er avgjørende. I tillegg må også drifts- og logistikkprosesser inkluderes i planleggingen av en slik produksjonsstruktur. Hvordan arbeidsstykker og verktøy gjøres tilgjengelig for systemet, er bare noen få eksempler på viktige spørsmål som går utover selve maskinen.

Når vi ser på alle disse temaene fra dagens perspektiv, ser det ut til at svært fleksibel og autonom produksjon av rullelagre er et veldig langt sprang inn i fremtiden. For noen vil dette spranget virke for langt. Men noen selskaper har allerede tatt dette store spranget inn i fremtiden, og de første maskinene i Supfina Race Modular-serien er allerede levert.

Avslutningsvis er det bare å konstatere at det å forme denne endringen i valselagerindustrien krever engasjement fra en hel bransje, inkludert den tilhørende maskinindustrien.