Rullelagre finne leverandør på nettet

Lagre brukes i maskiner og mekaniske enheter som føringselementer for å muliggjøre, styre og kontrollere bevegelser.

De er avgjørende for at mekaniske systemer skal fungere problemfritt, ettersom de reduserer friksjon, absorberer krefter og øker presisjonen i bevegelsene.

Nedenfor finner du grunnleggende funksjoner og ulike typer lagre, deres utforming og spesifikke bruksområder, samt en oversikt over vedlikehold og pleie:

Lagrenes grunnleggende funksjoner som føringselementer:

Lagre utfører ulike oppgaver i maskiner for å sikre presise bevegelser og pålitelig drift:

1. Lagre minimerer direkte kontakt mellom bevegelige deler, noe som reduserer friksjonen og dermed slitasjen og energiforbruket.
2. Lagrene er konstruert for å absorbere og overføre krefter (f.eks. aksiale og radiale belastninger). Dette beskytter de andre komponentene og muliggjør effektiv kraftfordeling.
3. De muliggjør og styrer lineære eller roterende bevegelser. Lagrene er derfor en avgjørende faktor for presisjon og stabilitet i mekaniske prosesser.
4. Lagrene holder komponentene i den tiltenkte posisjonen og forhindrer uønskede bevegelser eller vibrasjoner som kan svekke systemet.

Typer og utforming av lagre:

Lagrene finnes i en rekke ulike utførelser som varierer i konstruksjon og bruksområde:

1. Glidelagre:

Glidlager er en mye brukt lagertype som, i motsetning til rullelagre, ikke inneholder noen rullende elementer. I stedet oppnås bevegelsen ved at to flater glir mot hverandre. De er enkle i design og rimelige, men kan være det beste valget for visse bruksområder.

Oppbygging av glidelagre:

Lagerbøssing eller glideflate: Hovedkomponenten i et glidelager er lagerbøsningen eller glideflaten som akselen eller akselen beveger seg på. Disse bøssingene er ofte laget av slitesterkt materiale som bronse, plast eller spesielle glidelagermaterialer.
Lagerskallet: Glidelagre kan også bestå av et indre og et ytre lagerskall som beskytter og omslutter glideflaten.
Smøring: Mange glidelagre krever smøring for å redusere friksjonen og forlenge levetiden. Det finnes imidlertid også selvsmørende glidelagre som bruker spesielle materialblandinger.

Typer av glidelagre:

1. Radialglidelagre: Disse brukes til å absorbere radiale krefter (krefter som virker vinkelrett på aksen) og brukes i applikasjoner med sakte roterende eller oscillerende bevegelser.
2. Aksiale glidelagre (trykklager): Disse glidelagrene absorberer aksiale krefter (krefter som virker langs aksen) og brukes ofte i skruespindler eller i sakte roterende aksler.
3. Flate glidelagre: Disse glidelagrene brukes til å støtte store, flate kontaktpunkter, for eksempel i presser eller tungt maskineri.
4. Selvsmørende glidelagre: Disse lagertypene krever ikke ekstern smøring og er laget av materialblandinger som gir permanente glideegenskaper, for eksempel PTFE eller spesialplast.

Bruksområde for glidelagre:

Glidelagre er ideelle for bruksområder med høy belastning og lave hastigheter.

1. Bilindustrien:
I kjøretøyoppheng, motorer (f.eks. pleivstanglagre og kamakselagre), girkasser og bremser, der det forekommer høye belastninger.

2. Anleggs- og landbruksmaskiner:
I bruksområder der det kreves enkle og robuste lagre, for eksempel i gravemaskiner, traktorer og kraner, ettersom glidelagre tåler smuss og belastninger godt.

3. Tungindustri:
I presser, valseverk og turbiner, der lagrene utsettes for store krefter og ofte er utsatt for tøffe miljøforhold.

4. Vannkraftverk:
Til lagerstøtte for vannturbiner, ettersom glidelagre tåler høye belastninger og kan brukes i vannmiljøer med spesialsmøremidler.

5. Elektriske motorer og små maskiner:
I husholdningsapparater eller små elektriske motorer der støy og vedlikehold bør reduseres.

2. Magnetiske lagre:

Magnetlagre bruker magnetiske krefter til å støtte og stabilisere en aksel eller aksel. Siden det ikke er kontakt mellom de bevegelige delene, er det praktisk talt ingen friksjon, noe som gjør magnetlagrene svært slitesterke og nesten eliminerer slitasje.

Strukturen til magnetiske lagre:

Magneter: Sterke permanentmagneter eller elektromagneter sørger for at akselen holdes svevende. Akselen forblir i posisjon på grunn av den magnetiske kraften, uten mekanisk kontakt.
Lagerstyring (med aktive magnetiske lagre): I aktive magnetlagre overvåkes og korrigeres akselposisjonen ved hjelp av et elektronisk styringssystem. Sensorer registrerer endringer i posisjonen og justerer magnetkraften for å stabilisere akselen.
Strømforsyning: Aktive magnetlagre krever konstant tilførsel av energi for å drive elektromagnetene og kontrolleren.

Typer magnetiske lagre:

1. Passive magnetiske lagre: Disse lagrene bruker kun permanentmagneter og krever ingen styreenhet. De har imidlertid begrenset stabilitet og egner seg ofte bare som tilleggslager.
2. Aktive magnetiske lagre: Disse lagrene bruker elektromagneter som styres aktivt. Dette gjør det mulig å kontrollere posisjonen nøyaktig og oppnå større stabilitet.
3. Superledende magnetiske lagre: Disse høyteknologiske lagrene utnytter egenskapen til superledere til å utelukke magnetiske felt, noe som gir nesten perfekt friksjonsfrihet.

Bruksområder for magnetiske lagre:

Magnetiske lagre brukes i applikasjoner der det kreves maksimal presisjon og lav friksjon.

1. Rotorer med høy hastighet:
I gass- og dampturbiner, f.eks. for kraftproduksjon, ettersom magnetlagre muliggjør høye rotasjonshastigheter og gir presise, friksjonsfrie bevegelser.

2. Medisinsk teknologi:
I MRI-maskiner (magnetisk resonansavbildning), der det kreves berøringsfrie og vibrasjonsfattige lagre for å sikre bildekvalitet og pasientsikkerhet.

3. Rom- og satellitteknologi:
For gyroskopiske systemer og roterende komponenter, ettersom magnetiske lagre kan fungere i vakuum og ikke trenger smøring.

4. Laboratorie- og måleteknologi:
For bruksområder som høyhastighetssentrifuger, der det kreves ekstremt lav friksjon og høy presisjon.

5. Presisjonsmekanisk konstruksjon:
I svært presise bearbeidingsmaskiner og optiske instrumenter der det kreves minimal slitasje og maksimal nøyaktighet.

3. Væskelagre:

Væskelagre bruker et tynt lag med væske som skapes av trykk eller rotasjon for å skille og støtte de bevegelige delene. Dette laget kan bestå av olje, vann eller andre væsker. Friksjonen er minimal her, ettersom delene beveger seg hver for seg gjennom væsken.

Oppbygging av væskelagre:

Lagerhus og lagerflater: Lagerflatene er ofte laget av et robust materiale og er omgitt av et hus som holder på væsken og stabiliserer komponentene.
Væskelag: Bevegelse av akselen eller ekstern pumping skaper et trykksatt væskelag som støtter vekten av akselen eller komponentene.
Tetninger: Tetningene er nødvendige for å holde væsken i lagerområdet og forhindre lekkasje.

Typer væskelager:

1. Hydrodynamiske lagre: Væskelaget dannes ved at akselen roterer, noe som skaper den nødvendige trykkfordelingen.
2. Hydrostatiske lagre: Her genereres trykksjiktet eksternt ved hjelp av pumper. Dette muliggjør en høy bæreevne selv ved lave hastigheter eller stillstand.

Bruk av væskelagre:

Væskelagre egner seg godt for høyhastighetsapplikasjoner og der det er ønskelig med lav friksjon og støy.

1. Pumper og turbiner:
I vann- eller oljepumper og vannkraftverk, ettersom væskelagre gir konstant smøring og takler høye belastninger og hastigheter godt.

2. Tunge belastninger i industrien:
I store industrimaskiner og valseverk, der det forekommer høye belastninger og sterke vibrasjoner. Væskelaget demper også vibrasjoner og reduserer slitasje.

3. Skip og ubåter:
I skipspropeller og ubåtturbiner, som ofte drives i vann eller i et vannlignende miljø, ettersom væskelagre fungerer effektivt under høye belastninger og i fuktige omgivelser.

4. Kraftverk:
I store generatorer og turbiner for å sikre pålitelig bevegelse med lite slitasje og forlenge maskinens levetid.

5. Luft- og romfartsindustrien:
I jetmotorer for å sikre pålitelig lagerstøtte med lav friksjon ved høye temperaturer og hastigheter.

4. Luftlagre, aerostatiske eller aerodynamiske lagre:

En spesiell form for væskelagre er luftlagre, som bruker et tynt luftlag som separasjonsmedium i stedet for væske. Luftlagre er ideelle for bruksområder som krever ekstremt lav friksjon og høy presisjon, for eksempel optiske enheter eller mikroelektronikk.

Oppbygging av luftlagre:

Lageroverflater: Lagerflatene er ofte laget av spesielle materialer som gir minimal friksjon og høy stabilitet.
Lufttilførselssystem: Et eksternt system pumper luft inn i lageret slik at det dannes et tynt luftlag mellom de bevegelige delene.
Tetninger: Tetninger er også nødvendige for å holde luften i lagerområdet og opprettholde et jevnt lufttrykk.

Typer av luftlagre:

1. Porøse luftlagre: Luften kommer jevnt ut fra et porøst materiale og danner et stabilt lag.
2. Luftlagre med dyse: Her mates luften gjennom en rekke små dyser for å skape et homogent luftlag.

Anvendelse av luftlagre:

Luftlagre brukes i høyteknologiske applikasjoner der maksimal presisjon og lav vibrasjon er viktig.

1. Halvleder- og elektronikkproduksjon:
I presisjonsutstyr, for eksempel til produksjon av databrikker, gir luftlagre vibrasjonsfri og ekstremt presis bevegelseskontroll.

2. Måle- og testutstyr:
I optiske måleinstrumenter og mikroskoper der vibrasjoner og mekanisk friksjon kan forstyrre, for eksempel i laserinterferometre.

3. Medisinsk utstyr og laboratorieapplikasjoner:
I analyse- og testutstyr der friksjonsfri bevegelse er nødvendig for å oppnå presise resultater, for eksempel i sentrifuger og blodanalysatorer.

4. 3D-printing og additiv produksjon:
I høypresisjonsskrivere som krever ørsmå lagoppløsninger for å maksimere kvaliteten og detaljene i modellene.

5. Optiske instrumenter og teleskoper:
I optikk og teleskoper med høy presisjon som krever vibrasjonsfri bevegelse for å sikre høyoppløselige bilder.

I tillegg til rullelagre tilbyr glidelagre, magnetlagre, væskelagre og luftlagre unike fordeler i ulike bruksområder. Valg av riktig lager avhenger av belastning, friksjon, presisjon og vedlikeholdskrav.

Vedlikehold og pleie av lagrene:

Regelmessig vedlikehold er avgjørende for å sikre lagrenes funksjon som styreelementer og for å forlenge levetiden:

• Tilstrekkelig og regelmessig smøring reduserer friksjonen og beskytter mot slitasje. Avhengig av bruksområde brukes olje eller fett, og smøreintervallene varierer.
• Smuss og fremmedpartikler i lageret kan øke friksjonen og føre til skader. Lagre i støvete eller skitne miljøer bør derfor forsegles godt eller rengjøres regelmessig.
• Lagrene må kontrolleres regelmessig for tegn på slitasje og skiftes ut om nødvendig. Moderne sensorer kan måle vibrasjoner og temperaturer for å gi tidlig varsel om problemer.

Som føringselementer er lagrene en uunnværlig komponent i mekaniske systemer. De styrer og støtter bevegelser, reduserer friksjon og øker presisjonen og stabiliteten til maskiner og kjøretøy.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste punktene du må ta hensyn til når du kjøper lagre:

Når du skal kjøpe et lager, er det en rekke aspekter som er viktige for å sikre at lageret passer perfekt til det tiltenkte bruksområdet. Riktig valg av lager kan forbedre ytelsen og levetiden til maskiner og utstyr og redusere vedlikeholds- og driftsstansutgiftene.

• Avgjør om et glidelager, magnetlager, luftlager eller væskelager er egnet ut fra de spesifikke kravene til bruksområdet.
• Lineær bevegelse eller rotasjonsbevegelse? For roterende bevegelser er glidelagre, magnetlagre eller væskelagre ofte bedre egnet, mens det for lineære bevegelser bør velges glide-, magnet- eller luftlagrede lineære lagre.
• Vurder om lageret skal tåle høye radiale og/eller aksiale belastninger.
• Lageret må kunne tåle maksimal forventet dynamisk belastning (bevegelse) og statisk belastning (i hvile).
• Sørg for at lageret er konstruert for den spesifikke lastfordelingen (aksial, radial eller kombinert belastning).
• I visse bruksområder bør lageret kunne tåle en viss overbelastning på en sikker måte.
• Hvert lager har en anbefalt maksimal hastighet der driftstemperaturen og ytelsen fortsatt er innenfor det sikre området.
• Sørg for at lageret fungerer pålitelig i den tiltenkte omgivelsestemperaturen, spesielt ved ekstreme temperaturer (f.eks. i høytemperatursystemer).
• Ved høye hastigheter kan det være nødvendig med ekstra kjøling eller spesialsmøring.
• Den radiale eller aksiale klaringen til et lager skal oppfylle kravene. For stor klaring kan føre til ustabilitet og vibrasjoner, mens for liten klaring øker slitasjen.
• Avhengig av bruksområde kan det være nødvendig med en høyere presisjonsklasse, spesielt i maskiner som krever høy nøyaktighet og lave toleranser.
• Avhengig av bruksområde (f.eks. rustfritt stål for fuktige miljøer eller korrosive forhold). Lagre med spesialbelegg er ofte beskyttet mot korrosjon og slitasje.
• Forseglede lagre hindrer smuss og fuktighet i å trenge inn i lageret og forkorte levetiden.
• Sørg for at materialet er kompatibelt med de tiltenkte smøremidlene.
• Velg mellom fettsmurte og oljesmurte lagre, eller til og med vedlikeholdsfrie lagre (f.eks. med fast smøremiddel).
• Ved å velge et lager med lite vedlikehold eller et vedlikeholdsfritt lager kan du redusere vedlikeholdsbehovet og de tilhørende kostnadene.
• Spesielt for bruksområder med høy eller lav temperatur må smøremiddelet være egnet for miljøet.
• Noen lagre er enklere å installere enn andre. Det bør tas hensyn til håndteringen, spesielt når det er behov for hyppig utskifting.
• Standardlagre er ofte lettere tilgjengelige og rimeligere enn spesiallagre. Det er en fordel å bruke standardiserte lagerstørrelser og -typer.
• Sjekk om det kreves spesialverktøy eller tilpasninger for montering.
• Vær oppmerksom på den angitte levetiden, og vurder om denne samsvarer med driftskravene.
• Ta hensyn til miljøforhold som fuktighet, støv, vibrasjoner eller korrosive elementer, ettersom de kan påvirke levetiden.
• Den forventede levetiden kan kontrolleres ved hjelp av beregninger eller produsentens spesifikasjoner, spesielt for kritiske bruksområder.
• Et billig lager kan være kostnadsbesparende på kort sikt, men kan føre til dyre feilkostnader. På lang sikt er det ofte billigere med lagre av høy kvalitet.
• Spesielt i bruksområder der maskinen må unngå lange driftsstanser, er det viktig at lagrene er tilgjengelige og kan leveres raskt.
• Vær oppmerksom på produsentens pålitelighet og kvalitetsgarantier.
• På områder som næringsmiddelindustri eller medisin kan det stilles spesielle krav til miljøvennlighet.
• For bruksområder i nærheten av mennesker, for eksempel husholdningsapparater eller medisinsk teknologi, kan et lavt støynivå være avgjørende.
• For bruksområder med høye krav til sikkerhet eller hygiene (f.eks. innen luftfart eller næringsmiddelindustri) bør det velges sertifiserte lagre som oppfyller visse ISO- eller DIN-standarder.

En nøye analyse av lagerbehovene og en vurdering av miljøforhold, belastninger og vedlikeholdsbehov kan forlenge lagerets levetid og forbedre maskinens eller systemets effektivitet betydelig.

Lagre kan kjøpes fra forskjellige leverandører. Omfattende informasjon om produsenter og leverandører av Lagre fra hele verden finner du på Exportpages.