Strømforsyningssystemer finne leverandør på nettet

Kraftforsyningssystemer brukes til å generere, konvertere, lagre, distribuere og levere strøm til et bredt spekter av forbrukere som husholdninger, bedrifter, industri, offentlige anlegg og kritisk infrastruktur.

De er sentrale tekniske systemer for sikker, pålitelig og effektiv levering av elektrisk energi. Det stilles strenge tekniske, økonomiske og juridiske krav til bygging og drift, ettersom elektrisitet må være tilgjengelig i ønsket mengde og kvalitet til enhver tid.

Nedenfor finner du informasjon om hvordan strømforsyningssystemer fungerer, hvordan de brukes og hvilke bruksområder de har, samt en oversikt over utviklingen og utfordringene på dette området:

Slik fungerer strømforsyningssystemer:

Et kraftforsyningssystem kan deles inn i flere koordinerte delprosesser:

Kraftproduksjon:

Elektrisitet genereres ved å omdanne primærenergi til elektrisk energi. Ulike teknologier brukes til dette:

1. Konvensjonell produksjon: I kraftverk (f.eks. kull-, gass- eller kjernekraftverk) omdannes termisk energi til mekanisk energi (via dampturbiner) og til slutt til elektrisk energi (via generatorer).
2. Regenerativ produksjon: Solcelleanlegg omdanner sollys direkte til elektrisitet. Vindkraftverk bruker vindens kinetiske energi.
3. Vannkraftverk utnytter vannets energi i høyden. Biomasse og geotermisk energi er også kilder til elektrisk energi.
4. Desentralisert produksjon: Små systemer som solcellepaneler på bolighus eller kraftvarmeverk produserer strøm i nærheten av forbrukeren.

Konvertering av elektrisitet:

Den elektriske energien som produseres, må tilpasses for transport og bruk:

1. Spenningskonvertering: Transformatorer øker spenningen for å minimere linjetap ved transport (f.eks. fra 20 kV til 110-380 kV) og senker den igjen før bruk.
2. Konvertering av vekselstrøm/likestrøm: Noen produksjonssystemer (f.eks. solcelleanlegg) genererer likestrøm, som omdannes til vekselstrøm av vekselrettere.

Overføring av elektrisitet:

Overføring skjer via et hierarkisk strukturert nett:

1. Ekstra høy- og høyspentnett 220-380 kV eller 110 kV: For lange transportavstander mellom generatorer og forbrukssentre.
2. Mellomspenningsnett 10-30 kV: Forbindelse mellom regionale nettknutepunkter og lokale nettstasjoner.
3. Lavspentnett 400/230 V: Forsyner sluttbrukere som husholdninger og små bedrifter.

Distribusjon av elektrisitet:

Distribusjon omfatter alle prosesser fra overføringspunktet i mellomspenningsområdet til sluttbrukeren:

1. Lokale nettransformatorer konverterer mellomspenning til lavspenning.
2. Elektrisiteten distribueres via kabler og ledninger, noen ganger under bakken (i byer) eller via luftledninger (i landlige områder).
3. Bryter- og sikringssystemer sørger for beskyttelse og kontroll av nettet.

Lagring av elektrisitet:

Elektrisitet må genereres og forbrukes i sanntid. Lagringssystemer bidrar til å bufre svingninger:

1. Batterilagringssystemer (f.eks. litium-ion) lagrer overskuddsstrøm i korte perioder.
2. Pumpekraftverk er den største formen for mekanisk energilagring.
3. Power-to-X-teknologier omdanner elektrisitet til hydrogen, syntetisk drivstoff eller varme for senere indirekte bruk.

Overvåking og kontroll av nettet:

Stabilitet i nettet er avgjørende. Nettkontrollsentraler overvåker og kontrollerer:

1. Frekvens (må være konstant på 50 Hz)
   Spenning
   Lastflyt
   Feil, avbrudd, koblingsoperasjoner
2. Moderne systemer bruker intelligent automatisering (smart grid) til dette formålet.

Bruk og bruksområder for strømforsyningssystemer:

1. Husholdninger:
Strømforsyning til belysning, forbrukerelektronikk, husholdningsapparater og i økende grad også til oppvarming (f.eks. varmepumper) og e-mobilitet.
Egenforsyning gjennom solcelleanlegg blir stadig mer utbredt, inkludert innmating i nettet.

2. Industrien:
Store forbrukere trenger strøm til maskiner, produksjonsanlegg, prosesser og automatisering.
De har ofte egne transformatorstasjoner og mellomspenningstilkoblinger.
Høye krav til nettkvalitet (f.eks. for sensitive produksjonsprosesser).

3. Handel og tjenester:
Elektrisitet til belysning, IT, kjølesystemer, kassasystemer og kontorutstyr.
Catering, detaljhandel, kontorbygg og hoteller krever konstant forsyningssikkerhet.

4. Infrastruktur og offentlige anlegg:
Sykehus, offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner, transportselskaper osv. er avhengige av pålitelig strømforsyning.
Ofte utstyrt med nødstrømsforsyning (f.eks. dieselgeneratorer, batterisystemer).

5. Transport:
Elektrifisering av jernbanetransport (kjørestrømsnett).
Ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy er i ferd med å bli en integrert del av strømforsyningsstrukturen.
Perspektiv: toveis lading for stabilisering av nettet (vehicle-to-grid).

Utvikling og utfordringer innen strømforsyningssystemer:

• Desentralisering og prosumentmodellen:
  Forbrukerne blir samtidig produsenter (f.eks. med solcelleanlegg og lagring).
  Nye krav til nettplanlegging, tilbakekobling og kontroll.
• Digitalisering og smarte nett:
  Digitalisering muliggjør presis kontroll og automatisk lastfordeling.
  Smarte målere og kontrollbokser skaper grunnlag for fleksible tariffer, laststyring og nettvennlig atferd.
• Nettintegrasjon av fornybar energi:
  Svingende innmating fra vind- og solenergi skaper utfordringer for nettet.
  Fleksibilisering og lagring blir viktig, og det samme gjelder lastflytting.
• Forsyningssikkerhet:
  Stabil strømforsyning til tross for økende volatilitet krever intelligent kontroll, prediktivt vedlikehold og nødkonsepter.
  Flaskehalser i nettet og redispatch-tiltak øker.

Kraftforsyningssystemer er ryggraden i ethvert moderne samfunn. De forbinder produsenter og forbrukere via et komplekst, tettmasket nett. Deres oppgave er ikke bare å levere strøm, men også å sikre stabilitet, effektivitet og bærekraft. Med økende desentralisering, elektrifisering og digitalisering øker kravene - samtidig som det åpner seg nye muligheter for større forsyningssikkerhet, økonomisk effektivitet og klimabeskyttelse.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste kriteriene du bør ta hensyn til når du skal kjøpe strømforsyningssystemer:

Ved innkjøp av strømforsyningssystemer er det en rekke tekniske, kvalitative og økonomiske faktorer som må vurderes nøye. Et velbegrunnet valg er avgjørende for driftssikkerheten, levetiden og den vedlikeholdsfrie driften av disse systemene. På grunn av mangfoldet av komponenter som tilbys innen strømforsyningssystemer, vil vi nedenfor vise eksempler på hva som bør vurderes ved kjøp av et kraftgenereringssystem.

• Før man ber om et tilbud eller utformer et anbud, er det viktig med en nøyaktig behovsanalyse og måldefinisjon:
• Forsyningsformål: Skal systemet brukes til egenproduksjon, nødstrømsforsyning eller innmating i nettet?
• Driftsmodus: Skal systemet drives parallelt med nettet, utenfor nettet (frittstående drift) eller hybrid?
• Effektbehov: Hva er kontinuerlig effekt (kW/MW), topplast og eventuelt redundansbehov?
• Driftstid og driftstimer: Er det behov for en løsning for kontinuerlig drift (f.eks. kraftvarmeverk) eller et system som brukes sporadisk (f.eks. et dieselbasert nødstrømsaggregat)?
• Valg av riktig kraftproduksjonsteknologi er avgjørende og avhenger av beliggenhet, belastningsprofil, drivstofftilgjengelighet og strategiske mål:
• Diesel-/gassdrevne aggregater: Ideelle for nødstrøm og mellomlang/langsiktig drift med høy pålitelighet.
• Kombinerte varme- og kraftverk (CHP): Kombinert kraft- og varmeproduksjon - spesielt økonomisk med samtidig varmeforbruk.
• Fotovoltaiske systemer: For egenproduksjon av strøm i løpet av dagen, vanligvis parallelt med strømnettet, avhengig av vær og innstråling.
• Vindkraftverk: Egnet på egnede steder - men mer komplisert når det gjelder godkjenning og nettadministrasjon.
• Vannkraft, biomasse, geotermisk energi: For spesielle, langsiktige prosjekter med mer komplekse godkjenninger.
• Brenselceller, mikrogasturbiner, stirlingmotorer: For spesielle bruksområder, liten effekt eller høye krav til virkningsgrad.
• Økonomisk effektivitet og totale eierkostnader. Den rene innkjøpsprisen er ofte bare en liten del av den økonomiske sannheten.
• Drivstoffkostnader: Hvor stabilt og tilgjengelig er drivstoffet? Er en langsiktig forsyning garantert?
• Effektivitet: Høyere virkningsgrad reduserer driftskostnadene permanent.
• Vedlikeholdsintervaller og -kostnader: Hyppighet av servicebesøk, utskiftingssykluser, slitedeler.
• Tilskudd og innmatingstariffer: Er investeringstilskudd, skattelettelser eller innmatingstariffer tilgjengelige?
• Amortiseringsperiode: Hvor lang tid tar det før systemet har betalt seg selv?
• En livssykluskostnadsanalyse (total eierkostnad) bør alltid være en del av investeringsbeslutningen.
• Tekniske egenskaper er avgjørende for ytelse, driftssikkerhet og fleksibilitet:
• unngå overdimensjonering: Et for stort system er ineffektivt og dyrt i dellastdrift.
• Oppstartsatferd og dynamikk: Viktig for nødstrømsapplikasjoner - kan systemet starte opp raskt?
• Nettforstyrrelser og overtoner: Er det for eksempel nødvendig å bruke en synkrongenerator eller en vekselretter?
• Krav til spenning, frekvens og fase: Må den genererte strømmen være spesielt stabil?
• Modularitet og skalerbarhet: Kan systemet utvides på et senere tidspunkt?
• Produsentene bør være sertifisert i henhold til VDE, IEC eller ISO, og komponentene bør være produsert i henhold til industristandarder.
• Teknisk egnede systemer må også matche kravene til anlegg og infrastruktur:
• Plassbehov: Er det nok plass til installasjon, vedlikehold og luftføring?
• Støyutvikling: Må det planlegges et støybeskyttelseskonsept?
• Avgassføring og lufttilførsel: Spesielt viktig for forbrenningsmotorer.
• Tilkobling til strømnettet: Kan kreve konsultasjon med nettoperatøren (stikkord: styring av innmating).
• Sikkerhetsutstyr: Brannvern, adgangskontroll, jording, overspenningsvern.
• Sist, men ikke minst, må også byggetillatelsessituasjonen sjekkes - for eksempel for utendørsaggregater eller systemer med utslipp.
• En kvalifisert leverandør er avgjørende for langsiktig driftssikkerhet:
• Teknisk ekspertise: produsent eller systemintegrator med erfaring fra sammenlignbare prosjekter.
• Servicekonsept: Hvordan er supporten organisert - responstid, tilgjengelighet av reservedeler, fjernvedlikehold?
• Opplæring og overlevering: Har driftspersonalet fått omfattende opplæring?
• Referanseprosjekter: Har leverandøren implementert sammenlignbare systemer med suksess?
• I dag må kraftproduksjonssystemer integreres på en intelligent måte i det totale systemet:
• Energistyringssystemer: Tilkobling for lastkontroll, visualisering og dataanalyse.
• Automatisk styring: start/stopp ved behov, lastfølgende drift, overgang til nødstrømsforsyning.
• Kommunikasjonsgrensesnitt: Støtte for protokoller som Modbus, BACnet, CAN, Ethernet.
• Kompatibilitet med lagringsløsninger: Kombinasjon med batterilagringssystemer for høyere egenforbruk eller styring av topplast.
• Fremtidsrettet planlegging av disse grensesnittene gjør det lettere å foreta senere utvidelser og skaper transparens i energibruken.
• En profesjonell innkjøpsavdeling må være kjent med og overholde juridiske, normative og sikkerhetsmessige krav:
• Forskrifter for nettilkobling: VDE-AR-N 4105 (lavspenning), VDE-AR-N 4110 (mellomspenning) osv.
• Forordning om industriell sikkerhet og helse (BetrSichV): Inspeksjonsforpliktelser, operatøransvar.
• Beskyttelse mot utslipp: TA Luft, retningslinjer for støy, godkjenning i henhold til BImSchG om nødvendig.
• Godkjenninger og sertifikater: CE-merking, sikkerhetssertifikater for utstyr, samsvarserklæringer.
• Forsikring og ansvar: Er risikoen dekket av en forsikring eller en vedlikeholdskontrakt?

Ved innkjøp av strømforsyningssystemer handler det ikke bare om tekniske nøkkeltall, men om en helhetlig forståelse av krav, teknologi, kostnadseffektivitet og integrasjon. Bare den som konsekvent tar hensyn til disse aspektene, kan ta en bærekraftig, sikker og økonomisk fornuftig beslutning. God planlegging, realistisk driftsanalyse og partnerskapsbasert samarbeid med en erfaren leverandør er avgjørende for å lykkes.

Strømforsyningssystemer kan kjøpes fra ulike leverandører. Omfattende informasjon om produsenter og leverandører av Strømforsyningssystemer fra hele verden finner du på Exportpages.